Gjenfortalt drama.

Et Dukkehjem
Et dukkehjem er skrevet av Henrik Ibsen og er et utspiller seg over et par dager. Et dukkehjem spiller ut den norske kvinnekampen og kvinners kamp for like rettigheter. Hovedpersonen heter Nora og mannen hennes heter Helmer. Sammen har de unger, men jeg vet ikke hvor mange. Konflikten i dramaet er det at Nora bærer på en forferdelig hemmelighet; hun har tatt opp et lån i banken egenhending og så forfalsket sin fars underskrift for at Helmer skal få sykeoppholdet i Syden som han trenger! Helt forferdelig, i hvert fall på 1800-tallet.
Etter dette kommer en gammel venn av Nora til byen for å søke arbeid, noe som gjør at en av de ansatte i banken mister jobben. Krogstad, som han heter, oppsøker Nora og truer med å fortelle om lånet og den falske underskriften. Nora vurderer å be Doktor Rank om hjelp og penger, men dette går ikke når Rank erklærer sin kjærlighet til henne.
Dramaet ender med at Nora forlater, ektemann, hus og barn, noe som på denne tiden var helt skandaløst.

Dramatisk diktning

Dramatisk diktning er diktning tenkt for framføring på en scene før eller siden. Dramatisk diktning har ofte mange replikker og mesteparten av handlingen utspiller seg i personene, og ikke i miljøet rundt dem. Dramatisk diktning, eller drama, begynte ca 500 f.k. og har fortsatt helt fram til i dag. Noen av de største dramatikerne verden har er William Shakespeare, og Henrik Ibsen, en norsk forfatter. Den dramatikeren vi hører om ra oldtiden het Aristoteles. Han var også filosof og læreren til Alexander den store.
Det klassiske dramaet er enten en komedie eller en tragedie. I tragedier, som for eksempel Romeo og Julie og hamlet, dør hovedpersonen(e) og alt ender trist. I en komedie, Peer Gynt, ender fortellingen med solskinn og alle problemer er borte og de lever lykkelig all sine dager. Et drama blir delt opp i tre biter, akkurat som de fleste andre rekster. Det er begynnelse, der problemet oppstår, vi får vite tide, sted og personer. I hoveddelen utvikler problemet seg og vi når et vendepunkt i historien. I sluttdelen er det enten bare fryd og gammen og problemet er løst, eller så dør alle sammen. Mellom vendepunktet og avslutningen er det også et klimaks, der skurken blir avslørt.

Reklame

Reklame kommer fra det latinske ordet reklamare som betyr å rope. Vi bruker reklame for å få folk til å kjøpe et produkt eller en tjeneste. En god reklame har stoppeffekt, det vil si at du stopper for å se nærmere på den. Det er ikke love med TV-reklamer om politiske partier i Norge. Det er heller ikke lov med reklamer om alkohol eller røyk.
Budskapet i en reklame er ofte og bør helst være veldig tydelig, sånn at den eventuelle kjøperen vet hva han eller hun kjøper. Reklame er først og fremst appellativt, den vil ha deg til å kjøpe eller gjøre det som blir nevnt i reklamen. De bruker ofte direkte henvendelser som ”Dette vil DU ha”, ”Trenger DERE å fikse opp badet?” osv. Reklame er stor tilhenger av gjentagelser og gjentar ting titt og ofte for å få budskapet stappet godt inn i hodeskallen på deg. De er også voldsomme på kontraster, det som før var stygt, brukte dette produktet og ble vakre med en gang. PRØV DET NÅ! De bruker også kontraster som før/nå, dyrt/billig, stygg/vakker og så videre, og så videre. Reklame kan være åpen eller lukket. Viss en reklame er lukket, viser de som regel en glad person nevnte produkt i hånden, men uten å fortelle flere fakta om hva som er bra. En åpen reklame viser også en glad person, for du blir helt klart glad av å bruke solidox tannkrem hvitere tenner hver dag. Det som gjør en åpen reklame åpen, er at de forklarer hva om er bra med solidox tannkrem hvitere tenner, de gir deg informasjon.
Reklame bruker AIDA-prinsippet: Attention, Interest, Desire og Action

Reklame benytter seg også av ordspill, et kjent et er ”har du lyst har du lov.”