Vi fikk en oppgave om å skrive om nyttårstalen til Jens Stoltenberg (han typen som betsemmer i Norge), hva vi syns om den og hva den inneholdt, så her er mitt innlegg på denne veldig voksne om en kjedelige talen til vår alles Jensemann:
Det er muligens litt sen med tanke på at det er 10. januar i dag, men hei, vi kunne skrevet den i mai ikke sant? Så kos dere med det jeg har skrevet og lat som om det er noen som leser den opp for dere, muligens mens du spiser noe godt og drikker vann. For vann er sunt. Tenke på helsen vet du. Men tilbake til det jeg skrev om talen:
NYTTÅRSTALEN 2011
Okai, nå skal jeg snakke litt om nyttårstalen til den godeste Stoltenberg og hva jeg syns om den.
De viktigste punktene han tar for seg i talen er i følge meg selv det med at vi har flagget på sørpolen, det at levealderen har gått opp med en hel generasjon, dvs. 30 år, og at han klarer å dra inn gamle folkeeventyr. I vert fall ett av dem. Jeg er stor fan av eventyr og dette syns jeg vår gøy. Det jeg syntes var bra gjort var at han nevnte vår innsats i Afghanistan og at han nevnte de falne med navn. Dette traff meg. Jeg er noe man kan kalle en ”sippegås” også beskrevet med ”har-lett-for-å-gråte” og liknende synonymer.
Viss det er et budskap i teksten er det å se framover mot neste år med optimisme i hvert fiber av kroppen og huske at de forrige 10 årene er noen av de beste menneskeheten har opplevd og at vi nå må samle styrke til å overvinne de siste tingene, og spesielt å stoppe isen fra å smelte på polene. Han fremhever dette ved å bruke Amundsen og polferden
Forskere fra mange land arbeider sammen
for å forstå de farlige klimaendringene som truer hele verden.
Nansen og Amundsen erobret isen.
Vår bragd skal være å hindre at isen smelter.
Dette er det han har lagt mest vekt på gjennom hele talen. Det jeg er fornøyd med er at han også drar inn at Norge ikke er heldige fordi vi har olje; vi er heldige fordi vi har norske kvinner. MOHAHA!
..mister fokus igjen ja…*kremt*
Jeg klarer å bite merke i to fremtredende språklige virkemiddel når han leser; det er tonefall og pauser. Han legger trykk på enkelte ord for at vi skal fange dem og tenke mer over dem og deres mening enn andre ord, rett og slett smake på dem. Pausene gjør at vi kan fordøye det han har sagt og igjen få en mulighet til å tenke over, ikke bare ordet, men hele setningen denne gangen.
Det mest fremtredene språklige virkemiddelet han bruker er pause. Det er pause etter hver bidige setning noe som får hele (jeg skrev nesten skiten her) talen til å bli langtrukken og kjedelig. Tre sekunder med pause etter hver setning er å overdrive det en smule for ikke å si et helt brød. Jeg skjønner at dette er for at eldre folk skal ha lettere for å få med seg hva han sier, men det gjør det ikke særlig spennende for yngre folk. Hadde han senket pausen fra tre sekunder til 2 sekunder, muligens to og et halvt, hadde det vært mer utholdelig. Den erkeosloske dialekten gjør det heller ikke noe bedre. Jeg er ingen stor fan av oslodialekt siden de snakker så utrolig bokmåls og ”perfekt”.
Så her har jeg gått over til å reflektere over talen. Til nå ser det sikkert ut som om jeg var veldig imot hele talen, men det er ikke sant. Talen er helt grei den, hadde det ikke vært for alle pausene og dialekten hans. Han klarte til og med å lure med seg en liten, tørr vits. Gamle mennesker henger ikke lenger på veggen; de henger over PCen!
Det jeg liker spesielt godt med talen er at han faktisk har et poeng. Det er meget mulig, mest sannsynlig faktisk, at noen andre har forfattet hele talen og at han bare sier den siden han er statsministeren. Men, han sier den som om han selv synes det betyr noe, med innlevelse. Innlevelsen er litt vel politisk og kjedelig, men han prøver ikke sant? Det jeg også synes er bra er at selv om han snakker om mye forskjellig, er det fortsatt en rød tråd gjennom hele talen. Alt han sier er ”meget formelt og voksent” noe som jeg allerede har sagt før gjør det en smule/brød mer kjedelig enn det kunne ha vært. Hadde tekstforfatteren tenkt litt framover hand han skrevet litt mer personlig og tenkt mer på de forskjellige aldersgruppene.
Han klarer å dra inn både barnehagene og aldershjemmene noe som jeg også synes er fint. Dette viser at vår godeste statsminister, eller i vert fall tekstforfatteren, klarer å huske mesteparten av det som har skjedd og vil fortelle om dette. For foreldre med barn i barnehagealder er full barnehagedekning sikkert fantastisk.
Daghjelp, hjemmesykepleiere og gamlehjem er også viktig for de gamle som ikke klarer å ta vare på seg selv. Nå for tiden er jo for det meste barna til de gamle i arbeid og de har ikke tid til å forsørge en kjernefamilie og samtidig ta vare på foreldrene sine. Før var dette lettere siden kvinner var mye mer hjemmeværende.
Dette er mitt syn på nyttårstalen. Den er jo helt grei og inneholder en helt grei oppsummering av året/ årene som har gått. Det er litt uklart om han oppsummerer bare 2010 eller de siste 100 årene. Jeg tror han tar litt av begge deler.
I begynnelsen fokuserer han på før i tiden og hvordan det var, så fortsetter han til i dag og hvordan det er nå. Han avslutter med noe en gammel støvel vil kunne kalle ”ett pang” og takker for seg etter å advare mot negativitet i 2011. For helt klart, etter 100 år med omtrent bare fremgang hvem skulle finne på å være negativt innstilt til flere år på den samme måten?
Det var det jeg hadde å si, håper ikke dette var kjedelig å lese. Jeg takker for meg ved å si
GOD PÅSKE OG EN GLEDELIG SOMMER!
kilder:
Jens Stoltenberg og nyttårstalen hans
http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2011/statsministerens-nyttarstale-2011.html?id=629901
